Kommune-Norge mangler nasjonal kriseplan for sosiale medier

12. august, 2013

Debattinnlegg: I løpet av de 2,5 årene Eksempel kommune har eksistert, og fulgt Kommune-Norges bruk av sosiale medier, har vi observert at flere kommuner markerer seg som gode krisekommunikatører. Det mangler imidlertid en nasjonal kriseplan for bruk av sosiale medier. Hvorfor er det slik? Nå når Kommune-Norge er i ferd med å bli en sosial maktfaktor – på nasjonalt nivå – innebærer det samfunnsansvar, makt og store muligheter for å kommunisere koordinert i forbindelse med nasjonale kriser.

Alf Tore MelingSkrevet av Alf Tore Meling, strategi- og kommunikasjonsrådgiver i det uavhengige kommunikasjonsbyrået I all offentlighet. Alf Tore Meling er medforfatter av bøkene Sosiale medier i all offentlighet (2011) og Krisekommunikasjon 2.0 (2012) samt medforfatter av KS sitt Veikart for sosiale medier i Kommune-Norge (2012). I 2011 etablerte han Eksempel kommune. TjenesterMediaFagbloggE-postTwitterLinkedIn.

 

Les også: Kommune-Norge blir en sosial maktfaktor

2,5 år med observasjon av Kommune-Norges helhetlige facebooksider

Som del av prosjektet Eksempel kommune er Kommune-Norges helhetlige offisielle facebooksider observert fortløpende, av undertegnede, gjennom 2,5 år. Et typisk trekk er at en rekke kommuner er blitt dyktige til å benytte sine sosiale kanaler – både før, under og etter kriser.

Med offisiell facebookside menes en kommunal facebookside som representerer hele kommunen. Dette betyr at kommunale facebooksider som representerer en etat (for eksempel kulturetaten), en virksomhet (for eksempel bibliotek), en bydel (som i Oslo) eller planer (for eksempel handlingsplaner) – ikke telles med.

I all offentlighet og Eksempel kommune har kartlagt 223 kommuner med helhetlige offisielle facebooksider. Disse facebooksidene følges nå av 214000 likere.

Hverdagskriser, lokale kriser og nasjonale katastrofer

Heldigvis er det normal hverdag Kommune-Norge i all vesentlighet handler om. Vi vet imidlertid at krisene kommer – i ulik form og ulik styrke. Noen er forutsigbare mens andre overumpler oss uten noen som helst varsel. Noen kriser er lokale mens andre kriser involverer hele eller store deler av landet.

Les også: Hatten av for krisekommunikatørene

Viktig artikkel i Adresseavisen

artikkel-norge-mangler-kriseplan-for-some-20juli13-200I denne artikkelen dokumenteres det at Norge mangler kriseplan for håndtering av nasjonale katastrofer i og med sosiale medier. En nasjonal katastrofe vil skape umiddelbart behov for komplisert og gjennomtenkt krisekommunikasjon – i regi av de enkelte kommunene.

Les artikkelen: Norge mangler kriseplan for sosiale medier (pdf-fil)

Fragmentert ansvar for utdatert kriseplan?

Ansvaret for manglende nasjonal kriseplan framstår fragmentert. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), som er underlagt  Justis- og beredskapsdepartementet, har følgende ansvarsområde:

DSBs ansvar på samfunnstryggleiksområdet omfattar nasjonal, regional og lokal tryggleik og beredskap, brann- og eltryggleik, industri- og næringslivstryggleik, farlege stoff, og produkt- og forbrukartryggleik. DSB har ansvar for Sivilforsvaret. DSB er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet.

 

DSBs gjeldende veileder er fra 2007, skrevet fire år før de ufattelige terrorhandlingene som rammet oss den 22. juli 2011. Denne veilederen omhandler ingenting om sosiale medier.

Her er DSBs gjeldende veileder fra 2007: Veileder i informasjonsberedskap og strategisk krisekommunikasjon (åpnes som pdf-fil)

DSBs veileder fra 2007

Norges eksisterende veileder for informasjonsberedskap og strategisk krisekommunikasjon er seks år gammel. Den omhandler ikke sosiale medier.

Nå, to år etter de grusomme terrorhandlingene i Oslo og på Utøya, er DSB heldigvis i ferd med å oppdatere denne seks år gamle veilederen. Planen er at den oppdaterte versjonen skal være ferdig innen desember 2013. De forteller at den nye veilederen vil omhandle bruk av sosiale medier.

DSB består av dyktige fagfolk, derom hersker ingen tvil, men her ligger spenningsmomentet i om den oppdaterte veilederen blir en teoretisk skrivebordsøvelse eller om Kommune-Norges informasjons- og kommunikasjonsansvarlige faktisk involveres på en systematisk og tilfredsstillende måte – som erfarne rådgivere – i arbeidet med oppdatering.

Kommunene er den viktigste arenaen – det er der folk bor

Det er mange områder der Kommune-Norge kan dra i samme retning – dersom forholdene legges til rette for dette.

Her er viktige områder Kommune-Norge kan bidra til ved koordinert satsning:

  • Involvere og inkludere innbyggere
  • Bidra til bedre folkehelse
  • Bidra til innovasjon og nyskaping
  • Bidra til klima- og miljøarbeid
  • Kommunisere før, under og etter kriser

Les også: Kommune-Norge blir en sosial maktfaktor

Hva mener du om dette? Bruk kommentarfeltet!

Dette er et debattinnlegg der dine meninger og innspill er vel så viktige som selve innlegget. Derfor: Flott om du deltar i kommentarfeltet!

-Alf Tore Meling