Kommune-Norge blir en sosial maktfaktor

8. august, 2013

I løpet av de 2,5 årene Eksempel kommune har eksistert, og fulgt Kommune-Norges bruk av sosiale medier, har vi observert en interessant og trinnvis utvikling. Stadig flere kommuner blir bedre, de fleste kan fortsatt bli langt bedre og noen er dyktige. Det som er i ferd med å skje er at Kommune-Norge vil bli en sosial maktfaktor – på nasjonalt nivå. Dette innebærer samfunnsansvar, makt for kommunene og store muligheter for Norge.

Alf Tore MelingSkrevet av Alf Tore Meling, strategi- og kommunikasjonsrådgiver i det uavhengige kommunikasjonsbyrået I all offentlighet. Alf Tore Meling er medforfatter av bøkene Sosiale medier i all offentlighet (2011) og Krisekommunikasjon 2.0 (2012) samt medforfatter av KS sitt Veikart for sosiale medier i Kommune-Norge (2012). I 2011 etablerte han Eksempel kommune. TjenesterMediaFagbloggE-postTwitterLinkedIn.

Les også:

Alle kommuner deltar nå i og med sosiale medier

Kommuner er som vi vet store virksomheter med mange ansatte, tjenester og virksomheter. Dette betyr at vi kan anta at alle landets 428 kommuner deltar på en eller annen måte i og med sosiale medier. Her snakker vi om grunnskolene, bibliotekene, kultursektorene, helsetjenesten – og masse annet. Kommune-Norge bruker mange ulike kanaler, eksempelvis; Facebook, Twitter, YouTube, bloggverktøy, Google+ og Instagram. Facebook er naturligvis den hyppigst brukte sosiale kanalen i Kommune-Norge.

Kommune-Norge blir en sosial maktfaktor – nasjonalt

I dag har 223 kommuner etablert en helhetlig offisiell facebookside. Disse er slagkraftige fordi de når ut til innbyggerne. Per 7. august 2013 følges disse helhetlige offiselle facebooksidene av 213000 likere (eksklusivt fylkeskommunene). Her forventer jeg en bratt vekst – både fordi flere kommuner vil etablere helhetlige offisielle facebooksider, men også fordi kommunene omsider vil ta i bruk målrettet facebookannonsering.

Dette betyr at landets medielandskap endres og at Kommune-Norge er i ferd med å bli en nasjonal sosial maktfaktor.

De dyktigste kommunene – hittil

Det er naturligvis store forskjeller på Kommune-Norges bruk av sosiale medier. De dyktige kommunene vi ser i dag er bevisste og målrettede. De følger en gjennomtenkt plan, setter av ressurser og ser sosiale medier som en målrettet del av den kommunale kommunikasjonsmiksen. De aller dyktigste kommunene klarer også å ivareta den kompliserte balansegangen med å ivareta sine demokratiske plikter samtidig med at de benytter sosiale medier som verktøy for å oppnå sine bedriftsrelaterte oppgaver og mål. Dette er ingen enkel oppgave.

Les denne artikkelen for utfyllende info om denne balansegangen:
>> Om lokaldemokrati, organisasjon og sosiale medier (pdf-fil)

artikkel-av-Alf-Tore-Meling-Kommunerevisoren

Lokalt hovedfokus – naturligvis

Hittill er Kommune-Norges hovedfokus vært lokalt. Naturligvis. Det finnes imidlertid noen få eksempler der flere kommunene har agert samtidig, men uten felles plan og koordinering. Den ufattelige tragedien vi opplevde 22. juli 2011 er eksempel på at et titalls kommuner tok i bruk sine sosiale kanaler for å nå ut med relevant og kvalitetssikret informasjon. Her gjorde disse kommunene en god og vikig jobb for Norge, men innsatsen var samtidig ukoordinert og fragmentert – og avhengig av individuelt initiativ og kompetanse i den enkelte kommunen. Her kan det nevnes at Norge fortsatt ikke har fått en nasjonal beredskapsplan for hvordan sosiale medier skal brukes ved nasjonale kriser.

Les denne artikkelen fra Adresseavisen for utfyllende info om dette:
>> Norge mangler kriseplan for bruk av sosiale medier (pdf-fil)

Artikkel i Adresseavsien, 20. juli 2013

Artikkel i Adresseavsien, 20. juli 2013

Kommune-Norge, samfunnsansvar og nasjonal dugnad

Kommune-Norges omfattende tilstedeværelse i og med sosiale medier gir nå mulighet for en koordinert og samfunnsnyttig kommunal dugnad. Ved å gå i denne retningen vil Kommune-Norge bidra positivt til å påvirke utvikling av viktige samfunnsoppgaver.

Kommunene er den viktigste arenaen – det er der folk bor

Landet vårt står ovenfor store utfordringer der omfanget i livsstilssykdommene representerer en av de største. Her er det allerede kommuner som har tatt i bruk sine sosiale kanaler for å motivere folkehelse. Dette er svært bra, men den store effekten oppnår vi ikke før vi får til en kraftfull samkjøring mellom kommunene.

Her er viktige områder Kommune-Norge kan bidra til ved koordinert satsning:

  • Involvere og inkludere innbyggere
  • Bidra til bedre folkehelse
  • Bidra til innovasjon og nyskaping
  • Bidra til klima- og miljøarbeid
  • Kommunisere før, under og etter kriser

Det er i kommunene folk bor. Kommune-Norge blir en nasjonal sosial maktfaktor. Dette gir mulighet for nasjonal dugnad for viktige samfunnsoppgaver. Dette krever koordinering.

 

Hva mener du om dette? Bruk kommentarfeltet!

Dette er et blogginnlegg der dine meninger og innspill er vel så viktige som selve innlegget. Derfor: Flott om du deltar i kommentarfeltet!

-Alf Tore Meling