Varsko varsko om Instagram

11. september, 2014

I går dukket det opp et spørsmål om automatisk publisering av instagrambilder til og i egne kanaler. Spørsmålet handler om verktøy, røkting og moderering. Dette er viktig, og rådet i dette innlegget handler om å følge føre var-prinsippet

Alf Tore MelingAv: Alf Tore Meling, analytiker, strategi- og kommunikasjonsrådgiver i det uavhengige kommunikasjonsbyrået I all offentlighet. Alf Tore Meling er medforfatter av bøkene Sosiale medier i all offentlighet (2011) og Krisekommunikasjon 2.0 (2012) samt medforfatter av KS sitt Veikart for sosiale medier  (2012). Han er også ansvarlig for FoUene Sosiale kommuner 2013/14 og Sosiale kommuner og universell utforming 2014/15

Les også:

Dette er risikabelt – klart det må modereres

Stadig flere publiserer bilder – automatisk – i sine egne kanaler. Typisk er publisering på egne instagramsider og egne facebooksider. Mange arrangerer konkurranser og aktiviteter som belønnes på forskjellige måter – oftest ved synliggjøring, og dermed et øyeblikk med ære og berømmelse for fotografen.

På Instagram-språket kan dette omtales som å være vertskap for en fotokampanje (Host a Photo Campaign).

Prinsippet for slike kampanjer er at bildene kan publiseres automatisk og fortløpende – i egne kanaler – ved bruk av såkalt #hastagging eller ved bruk av RSS.

Slik publisering er risikabelt og må modereres. Jussen på dette området er naturligvis omfattende og komplisert. Som publisister har vi uansett ansvar. Her er to umiddelbare grunner for å være svært nøye med røkting og moderering av bildestrømmen som publiseres i egne kanaler:

Personvern

  • Er dere sikre på at bildene ivaretar personvernet til de personene som er med på bildet?

Opphavsrett

  • Er dere sikre på at dere har rettigheter til å publisere bildene?

Innlegget fortsetter under bildet

Illustrasjon til blogginnlegget "Varsko varsko Instagram"

Store offentlige aktører

NRK er antageligvis den største brukeren av Instagram-kampanjer her i Norge. På spørsmål om verktøy for moderering forteller Ingeborg Volan at NRK har bygget et eget system for å moderere brukergenerert innhold, enten det kommer via Instagram, Twitter, sms/MMS eller opplastes på NRK.no.

Stortinget tok i bruk Instagram som kampanjeverktøy i forbindelse med Grunnlovsjubileet i 2014. Bjørn Holta forteller at også Stortinget valgte å utvikle en egen løsning for moderering av kampanjene de kjører med og på Instagram.

Verktøy for moderering

I all offentlighet kjenner til følgende verktøy som har løsninger for moderering:

Har du tips om relevante system og modereringsverktøy for denne type kampanjer?

Flott om du bruker kommentarfeltet dersom du har tips om system og verktøy som kan brukes til å sikre røkting og moderering. Del gjerne tips om hvordan dere forholder dere til disse utfordringene.

Informasjon fra Instagram

Med vennlig hilsen
Alf Tore Meling
I all offentlighet

  • Christian Kolstad

    Litt interessert i å hva slags tanker du har rundt den her?

    «Er dere sikre på at bildene ivaretar personvernet til de personene som er med på bildet?»

    I forhold til informasjon fra Datatilsynet kan situasjonsbilder publiseres uten samtykke, med mindre bildet kan oppleves som krenkende for den som er avbildet. Jeg ser jo selvfølgelig poenget med å moderere bildekampanjer, men med mindre vilkårene i forbindelse med opplysning fra Datatilsynet også belyses tror jeg det er mange som vil avstå fra å tørre kjøre Instagramkampanjer ol. Her især blant offentlige aktører.

    Av egen erfaring er det dessverre ikke personvernet som i de fleste tilfeller må passes på, men hva som kan anses som krenkende for de som ser kampanjen. Men det er en helt annen snakk :-)

    • alftore

      Hei! Dette er som jeg skriver komplisert juridisk landskap, Christian – og ja det er organisasjoner innen offentlig sektor/Kommune-Norge jeg primært har i tankene. Hypotetisk sett, som svar på ditt spørsmål: Tenk deg at et bilde som publiseres viser en person som lever i skjul på hemmelig adresse og at hun/han, eller vedkommendes foresatte, verken er klar over at bildet er tatt eller at det er publisert på en offentlig nettside/ i en offentlig drevet sosial kanal.

      • Christian Kolstad

        Ser den, og skjønner det selvfølgelig, men hvor går da grensen? Hva er definert? Jeg kan ikke se å finne noe om det. Du skriver jo selv at det er et komplisert juridisk landskap. Har det blitt kjørt saker som det her i rettsystemet, og i så fall hva har vært utfallet? Jeg syns det er et utrolig relevant emne du tar opp her Alf Tore. Veldig mye delte meninger og veldig mye usikkerhet.

        • alftore

          Det er generelt mye usikkerhet rundt hvordan offentlig sektor/Kommune-Norge skal forholde seg til sosiale medier, Christian. Samtidig er offentlig sektor/Kommune-Norge allerede blitt omfattende publisister.