Slette eller ikke slette – det er spørsmålet. Hva er svaret?

18. november, 2015

Her er tre tommelfingerregler Kommune-Norge, og resten av offentlig sektor, kan benytte når det vurderes å slette kommentarer og innlegg på offisielle facebooksider. Dette temaet er dessverre blitt aktualisert som resultat av den helt spesielle tiden vi er inne i.

Alf Tore MelingAv: Alf Tore Meling, analytiker, rådgiver og formidler i det uavhengige analyse og rådgivningsselskapet I all offentlighet. Meling er medforfatter av bøkene Sosiale medier i all offentlighet (2011) og Krisehåndtering 2.0 (2012) samt medforfatter av KS sitt Veikart for sosiale medier  (2012). Han er også ansvarlig for FoU-prosjektene Sosiale kommuner 2013/14, Sosiale kommuner og universell utforming 2014/15 og Tilgjengelig og forståelig 2015/16.

Tiden vi er inne i

Tiden vi er inne i preges av mennesker på flukt, samtidig som det utføres terrorhandlinger både i og utenfor Europa. Mange utlendinger søker nå beskyttelse, basert på Utlendingslovens §28, her i Norge. Som konsekvens pågår det debatter, både blant politikere og blant oss vanlige folk. Disse debattene pågår også i Kommune-Norges sosiale medier, samt i andre av offentlig sektors sosiale medier.

Debattklima og sletting av kommentarer

Debattklimaet preges av engasjement, på godt og vondt, og Kommune-Norges/offentlig sektors (heretter omtalt som offentlig sektors) redaktøransvar utfordres nå, muligens mer enn vi har opplevd tidligere. Som eksempel har Justis- og beredskapsdepartementet (JD) besluttet å slette samtlige kommentarer som legges inn på deres nyetablerte facebookside Stricter asylum regulations in Norway. Denne beslutningen skaper reaksjoner og til Stavanger Aftenblad begrunner Andreas Skjøld-Lorange, senior kommunikasjonsrådgiver i JD, beslutningen slik:

« Vi er enige i at det i utgangspunket skal være en høy terskel for sletting, og departementet ønsket å åpne muligheten for saklig diskusjon, svarer Andreas Skjøld-Lorange, senior kommunikasjonsrådgiver i JD.

Vår erfaring med sidene de første dagene førte imidlertid til at vi fant det mest hensiktsmessig å slette alle kommentarer. Formålet med siden er å formidle faktainformasjon om norsk asylpolitikk. Innholdet i og omfanget av de kommentarene som kom på siden, bidro etter vår oppfatning til å undergrave dette formålet. »

I samme artikkel uttaler Alf Tore Meling (jeg som skriver dette) seg kritisk til denne beslutningen:

« Dersom Justis- og beredskapsdepartementet (JD) opprettholder sletting av alle kommentarer på denne facebooksiden, er jeg redd dette kan skape en uheldig presedens som vil signalisere at terskelen for sletting av kommentarer og innspill, kan senkes. Et slikt signal, fra vårt justisdepartement, er svært uheldig for vårt demokrati, sier Meling.

 Som demokratiets vokter skal offentlig sektor ha en svært høy terskel for sletting. Når det slettes, må dette naturligvis kunne begrunnes etter norsk lov, eksempelvis basert på straffeloven. Dette er noe samtlige offentlige virksomheter må forholde seg til, og dette er noe offentlig sektor har forholdt seg til gjennom de årene de har vært digitale publisister, sier Meling. At departementet nå går ut og sier at de skal slette samtlige kommentarer på facebooksiden, bryter derfor med et mønster. Jeg har ikke sett noe lignende i løpet av de seks årene jeg har fulgt offentlig sektors bruk av sosiale medier. »

Her er artikkelen i Stavanger Aftenblad:

Innlegget, med innspill til veileder, fortsetter under bildet

Slette eller ikke slette – det er spørsmålet. Hva er svaret?

 

Innspill til veileder – her er tre tommelfingerregler for sletting

Med et krevende debattklima utfordres offentlig sektors håndtering av sitt redaktøransvar. At Justis- og beredskapsdepartementet beslutter å slette samtlige innspill på sin facebookside (jamfør over) utfordrer ytterligere, ved at det kan sees som en legitimering av uavgrenset sletting, når situasjonen blir utfordrende og/eller ubehagelig. Basert på dette har I all offentlighet anbefalt at det uarbeides en veileder, gjerne avgrenset til en sjekkliste, som vil gjøre det enklere for landets kommuner, og resten av offentlig sektor, å vite når de kan og bør slette kommentarer som legges inn på deres facebooksider.

Her er I all offentlighets innledende råd og tommelfingerregler. Tanken er at disse kan videreføresog bygges på, slik at vi ender opp med en hensiktsmessig sjekkliste.

Slett, men bare når det er absolutt nødvendig

Offentlig sektor har en grunnlovsfestet plikt til å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst samtale/debatt slik at ytringsfrihet finner sted (Grunnloven §100). Ved å ta i bruk sosiale medier har offentlig sektor lagt forholdene til rette for dette. Med dette som utgangspunkt skal det tungtveiende grunner for å slette kommentarer som legges inn på offentlig sektors facebooksider. Tungtveiende grunner kan være straffelovens § 185. Hatefulle ytringer:

« Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres:

a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion eller livssyn,
c) homofile orientering, eller
d) nedsatte funksjonsevne. »

(Henvisning til straffeloven ble oppdatert lørdag 21. november 2015 *)

1) Første tommelfingerregel

Som publisister skal offentlig sektor fortløpende følge opp og ha oversikt over det som skjer på deres sosiale medier, eksempelvis på deres offisielle facebooksider. Hatefulle og ærekrenkende kommentarer, i henhold til Straffeloven, skal slettes. Tilsvarende gjelder naturligvis også for kommentarer med opplysninger som krenker personvern, i henhold til Personopplysningsloven. Forøvrig skal det i henhold til Grunnloven holdes en svært høy terskel for sletting. Ikke slett kommentarer som ikke bør slettes. Aldri slett kommentarer basert på at de kan føles ubehagelige, eventuelt ved at egen organisasjon og/eller organisasjonens ledere kritiseres. Demokratiske spørsmål og saklige innspill, som ikke bryter med Norsk lov, må naturligvis ikke slettes. Unntak her kan være kommentarer eller innlegg som eksempelvis har karakter av spam, eller som ikke kan karakteriseres som demokratiske spørsmål og saklige innspill – eksempelvis innlegg som bevisst utnytter kanalen til markesføring, produktsalg – eller lignende som ikke hører hjemme på en kanal i regi av offentlig sektor.

(Merk: Husk å kontakte det lokale politiet dersom det oppdages kommentarer av ekstrem karakter. Ved behov vil disse videreformidle til de riktige instanser).

Journalfør og arkiver, før du sletter

Offentlig sektor er naturligvis underlagt både Arkivlov og Offentleglova. Disse lovene henger sammen ved at Arkivlovens krav til journalføring og arkivering er en forutsetning for Offentleglovas formål om åpenhet, innsyn, meroffentlighet – og klagerett. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) slo allerede i 2010 fast at sosiale medier er underlagt både Arkivlov og Offentleglova, og at arkivverdighet er kanaluavhengig. Jamfør Veileder i sosiale medier for forvaltningen:

  • Arkivloven og Offentleglova
    « Offentlig forvaltning plikter å journalføre og arkivere arkivverdig materiale. Arkivloven er nært knyttet til Offentleglova. Disse lovene handler om hva som skal arkiveres, og om offentlighetens innsyn i forvaltningens dokumenter. I sosiale medier, som ellers, styres arkivverdighet av materialets innhold. »
  • Hva er arkivverdig?
    « Arkivforskriften stiller krav om arkivering av alle inngående og utgående dokumenter som etter offentlighetsloven regnes som saksdokumenter for virksomheten og er gjenstand for saksbehandling eller har dokumentasjonsverdi. »
  • Hva skal journalføres?
    « Hvis dokumentene både er gjenstand for saksbehandling og har dokumentasjonsverdi skal de også journalføres. »
  • Hva skal “kastes”?
    « Dokumenter som verken er gjenstand for saksbehandling eller har dokumentasjonsverdi skal ikke i arkivet i det hele tatt. Et dokument som er arkivert kan kastes kun når det er godkjent av Riksarkivaren,
    enten etter generelle regler eller enkeltvedtak. »
  • Hva skal bevares?
    « Det må vurderes hva som skal bevares for ettertiden. I noen tilfeller kan det også være aktuelt å bevare kommunikasjonen i den formen og i den sammenhengen den befant seg i – og ikke bare selve innholdet.
    Dokumenter som skal avleveres til arkivdepot skal være i et godkjent filformat som kan langtidslagres. »

2) Andre tommelfingerregel

Sletting av innlegg og kommentarer på en side som drives av offentlig sektor bør regnes som en alvorlig og nøye gjennomtenkt handling. Sletting bør derfor vurderes som en arkivverdig saksbehandling, med dokumentasjonsverdi. Slettingen bør dermed journalføres. Her anbefales det å arkivere den slettede kommentaren og/eller det slettede innlegget i den konteksten det inngikk i. Dette kan gjøres ved at det tas en skjermdump og at denne skjermdumpen arkiveres og journalføres med en beskrivelse av hvorfor sletting ble foretatt.

3) Tredje tommelfingerregel

Med tanke på sletting anbefales det å legge listen lavt for hva som er arkivverdig saksbehandling. Vær varsom med å utnytte gråsoner for å kunne argumentere at sletting ikke anses arkivverdig. Vær også forsiktig med å begrunne sletting med utgangspunkt i en facebooksides formål. Et slikt formål kan naturligvis ikke kunne overstyre Norges lover.

Beste lykke til!

Med konstruktiv hilsen
Alf Tore Meling
I all offentlighet

+47 417 63 473

*Dette innlegget ble oppdatert lørdag 21. november.

Merk at ny straffelov trådte i kraft fra 1. oktober 2015. Fra og med denne dato erstattet §185 den opprinnelige § 135a.  Personer med nedsatt funksjonsevne er nå gitt et strafferettslig vern mot hatefulle ytringer, noe som er nytt i forhold til opprinnelige § 135a. Ærekrenkelser, som opprinnelig var omfattet av straffelovens § 247, er nå regulert i skadeserstatningsloven.

18. november, 2015