Hjertesukk 1: Ny nasjonal veileder for risiko- og krisekommunikasjon. Er den en villeder?

30. oktober, 2014

Er den nye veilederen en villeder og dermed et svik mot Kommune-Norges krisekommunikatører? Norge har opplevd den grusomme terrorhelgen i juli 2011, den skremmende terrorvarslingen i sommer – og stadig mer og flere alvorlige naturkatastrofer. Vi både fortjener og trenger en kvalitetssikret nasjonal veileder for risiko- og krisekommunikasjon. Har vi fått det?

Alf Tore MelingAv: Alf Tore Meling, analytiker, rådgiver og formidler i det uavhengige analyse og rådgivningsselskapet I all offentlighet. Meling er medforfatter av bøkene Sosiale medier i all offentlighet (2011) og Krisehåndtering 2.0 (2012) samt medforfatter av KS sitt Veikart for sosiale medier  (2012). Han er også ansvarlig for FoU-prosjektene Sosiale kommuner 2013/14, Sosiale kommuner og universell utforming 2014/15 og Tilgjengelig og forståelig 2015/16.

Les også:

 Sårt etterlengtet

I september publiserte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) landets nye nasjonale veileder for Risiko- og krisekommunikasjon. Denne veilederen har vært sårt etterlengtet ettersom landets forrige veileder var fra 2007.

Innlegget fortsetter under bildet

Bilde: Skjermdump av NRK.no, 29. juli 2014 klokken 19:03

Bilde: Skjermdump av NRK.no, 29. oktober 2014 klokken 19:04. Innslag om de omfattende flomkatastrofene i uke 44.

Hvorfor utelates Sivilbeskyttelsesloven som er så direkte relevant for den nye nasjonale veilederen – og som DSB selv har forvaltningsansvaret for? Dette bør DSB svare for.

Dessverre er ikke den nye veilederen tilpasset Kommune-Norge. Dette merkes både ved at Kommune-Norge ikke er blitt involvert direkte i arbeidet med veilederen og ved at Sivilbeskyttelseslovens § 15 er utelatt.  Sivilbeskyttelseslovens § 15 slår fast at landets kommuner og fylkeskommuner skal utarbeide en beredskapsplan som inneholder plan for informasjon til befolkningen og media, og burde naturligvis vært med.

Dette er et område DSB så absolutt ikke bør skape usikkerhet om – spesielt da det er DSB som har forvaltningsansvaret for Sivilbeskyttelsesloven.

Her er Sivilbeskyttelseslovens § 15:


§ 15. Kommunal beredskapsplikt – beredskapsplan for kommunen
Med utgangspunkt i risiko- og sårbarhetsanalysen etter § 14 skal kommunen utarbeide en beredskapsplan.
Beredskapsplanen skal inneholde en oversikt over hvilke tiltak kommunen har forberedt for å håndtere uønskede hendelser. Som et minimum skal beredskapsplanen inneholde en plan for kommunens kriseledelse, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplan og plan for informasjon til befolkningen og media.
Beredskapsplanen skal være oppdatert og revideres minimum én gang per år. Kommunen skal sørge for at planen blir jevnlig øvet.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om beredskapsplanens innhold og øvrige krav etter denne bestemmelsen.


Nasjonal veileder eller nasjonal villeder

Veilederen har skapt mange reaksjoner og Arnt E. Folvik, informasjonsrådgiver hos Vestfold Interkommunale Brannvesen, valgte å synliggjøre sin konstruktive kritikk i journalisten.no.

I innlegget konkluderer han som følger:

«

Mye av innholdet er fornuftig i veilederen. Men fremstillingen er rotete, noe som gjør at veilederen ikke vil fungere som en håndbok for de som virkelig trenger det. Beklageligvis er flere avsnitt mer villedende enn veiledende.

»

Bilde av Arnt E. Folvik. Foto: Vestfold Interkommunale Brannvesen

Arnt E. Folvik. Foto: Vestfold Interkommunale Brannvesen

 

Den nye nasjonale veilederen – et svik mot Kommune-Norges krisekommunikatører?

I all offentlighet mener at den nye nasjonale veilederen for risiko- og krisekommunikajon kan sees som et svik mot Kommune-Norges krisekommunikatører. Dette handler om at det ikke er alle som har det lovpålagte planverket på plass og at mange dedikerte kommunikatører følgelig må kjempe for å få gehør for at dette både er høyst nødvendig – og lovpålagt. At landets nye nasjonale veileder utelater at Kommune-Norge faktisk SKAL ha en beredskapsplan med plan for informasjon til befolkningen og media, vil i realiteten sende svært uheldige signaler.

Bruk kommentarfeltet – bør veilederen trekkes for å omarbeides?

I all offentlighet har flere faglige innvendinger mot veilederen og mener den bør trekkes tilbake slik at det kan utarbeides en ny, av en faglig kvalitet som landet vårt både trenger og fortjener. Bruk gjerne kommentarfeltet til å imøtegå dette synspunktet – med faglige argumenter. Du er naturligvis også velkommen til å bruke kommentarfeltet til å komme med faglig kritikk og kostruktive råd som DSB kan velge om de vil ta stilling til. Kritikk på personnivå hører ikke hjemme i dette kommentarfeltet. Her vinkler vi fag på samfunns- og organisasjonsnivå.

Med konstruktiv hilsen
Alf Tore Meling
I all offentlighet

  • Eliin Rødal

    Min tilbakemelding til DSB og veilederen for risiko- og krisekommunikasjon handler om et savn knyttet til at myndighetene så mangelfullt omtaler og ikke fremhever INNSAMLING av informasjon/fakta om hendelsen og ANALYSE av den informasjon/de fakta som foreligger som et verktøy for HÅNDTERING av hendelsen. Dette handler om så mye mer enn bare å håndtere mediene, pårørende etc (i tradisjonell forstand). Det handler om den krisekommunikasjon og informasjonsberedskap som også er nødvendig eksisterer mellom de aktørene som har som sitt fremste formål å løse/håndtere den oppståtte situasjonen. Ett eksempel; hvordan kan kommunen/virksomhter/nødetater nyttiggjøre seg av all den info som er tilgjengelig (f eks medieovervåkning på FB, Twitter, Instagram sov) til å få enda bedre oversikt over situasjonen og forbedre sin proaktive kapasitet???

    • alftore

      Takk for konstruktivt innspill, Elin!